Nå må vi snakke om bonden!

I disse dager har vi fått et fokus på samfunnsviktige jobber, men vi har ikke snakket så mye om den arbeidende bonden som alltid holder hjulene i gang. Vi hadde verken hatt leger, sykepleiere eller alle andre essensielle jobber om ikke vi hadde hatt mat. Til tross for dette er ikke yrket av de mest anerkjente. Bønder tjener ikke så godt som de burde, og har ikke blitt prioritert på lenge i det politiske bildet.

Foto: Pexels

Paula Lorentzen (19)

13.05.2020

Mer om Paula Lorentzen

 Sitter i kommunestyret i Vestvågøy for Rødt

 Leder i Nordland Rød Ungdom 

Arbeidsmengden til bonden varierer ut ifra hvor en er i sesongen. Men en bonde får aldri egentlig fri. H*n står opp tidlig, går i fjøset og fôrer dyrene sine og passer på, går inn i huset igjen og går ut igjen for å fortsette arbeidet. Slik fortsetter det hele dagen, hele uka, hele måneden og året. Noen ganger må h*n ut midt på natta, andre ganger ikke. En bonde har egentlig aldri fri, og for hva? Ifølge Statistisk sentralbyrå er gjennomsnittlig næringsinntekt for en gårdbruker ca 200 000 kr i året. Mange ender opp med å måtte ha en ekstrajobb for å få nok inntekter til å klare seg.

Fra 2013 til 2015, da Sylvi Listhaug var landbruksminister, ble det ikke noe enklere å være bonde. Hun hadde som mål å kostnadseffektivisere landbruket i Norge og la frem et jordbruksoppgjøret der det var satt av hele 860 millioner kroner mindre enn det som det var bedt om av landbruksorganisasjonene. En annen vesentlig ting som også skjedde, var at pengene ble flyttet fra små til store gårdsbruk. Som en konsekvens av disse tiltakene måtte små og mellomstore bruk gi seg pga for lave inntekter, noe som resulterer i dårlig utnyttelse av beiteressursene ettersom produksjonen blir konsentrert på færre områder.
Det gikk fra et fokus på natur og omsorg til et mål om industri og effektivitet. Noe man også kan se i andre sektorer som for eksempel helsetjenesten, hvor tiden per pasient er blitt betraktelig redusert.

Foto: Privat

Jeg leste her om dagen at råvarene i et brød til 40 kroner kun utgjør et par kroner. Fortjenestemarginene til de som selger videre, er mye høyere. Man kan spørre seg hvorfor deres arbeid betraktes som mye mer verdt enn arbeidet til de som i utgangspunktet produserer råvarene. Vet du for eksempel hvor mye en bonde som driver med korn får per kilo mathvete, dersom protein- og stivelsesnivået tilfredsstiller kravene? 3 kroner og 40 øre! Og bonden får enda mindre dersom en skulle være så uheldig å ikke nå disse kravene. Man finner en rekke slike eksempler dersom man tar et kjapt Google-søk. I 2019 kunne du f.eks. lese om bonden Oddvin som fikk 5 øre per kilo sauekjøtt! Hvor mye kjøper du en filét for i butikken?
Hvor er det egentlig disse pengene går om ikke bøndene får dem…? For å sette dette i perspektiv er det verdt å nevne at to av de tre rikeste i Norge ifølge bladet Kapital er matmilliardærer, deriblant eieren av Rema 1000. I lys av dette kan man jo tenke seg at systemet burde endres slik at produsentene ender opp med mer av pengene selv.

Dette tenker kanskje ikke så mange unge på, men er høyst relevant for deres fremtid og derfor et viktig tema å snakke om. Både med tanke på de som skal kjøpe mat og de som ønsker å produsere den i fremtiden. Statusen til bøndene burde økes og lønnen likeså, for mat må vi også ha i fremtiden.

Har du fått med deg disse?

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Psykiske plager er ikke noe en skal føle skam over. Tvert imot bør en føle stolthet over at man erkjenner at man har et problem, og at man i en vanskelig tid tørr å søke hjelp.

Kriser kan også være vendepunkt

Kriser kan også være vendepunkt

Dessverre kan man ikke tilpasse alle løsninger til den gamle normalen. Vi er nødt til å utfordre samfunnet og vårt eget syn og se helhetlig.

>

Share This

Share this post with your friends!