Kriser kan også være vendepunkt

I dag måles svært mye i penger, og økonomisk vekst anses nærmest som synonymt med utvikling. Økonomi kan være et virkemiddel for å sikre gode liv. Men nåtidens vekst har også gitt oss store sosioøkonomiske forskjeller, menneskerettighetsbrudd, økte klimagassutslipp og store miljøødeleggelser.

Foto: Pexels

Hanna Mortensdatter Vandeskog og Julie Rødje

09.05.2020

Mer om Hanna Mortensdatter Vandeskog og Julie Rødje

Julie er leder i miljøorganisasjonen Spire

Hanna er kampanjeleder i Spire

 

Det kanskje vanskeligste et menneske kan gjøre er å omstille egen tankerekke. Dette så vi da Copernicus hevdet at jorda var rund, eller da Darwin introduserte evolusjonsteorien. Også i ‘likhetslandet Norge’ har vi til dels vokst opp med en tanke om at nyliberalistiske ideer og markedsløsninger vil gi oss flere muligheter og et bedre liv. Selv når samfunnet kritiserer elementer ved kapitalismen, er det innenfor dets egne rammer. Man blir blind for sin egen kultur heter det, skylappene kommer fram og vi klarer ikke å se oss selv eller systemet vi er en del av utenfra. La oss forsøke å zoome ut og se hele bildet.

Nå står vi midt i en krise, ‘koronakrisa’. Selv om dette først og fremst er en helsekrise, påvirker den som vi også vet økonomien. Men hvordan det økonomiske systemet har påvirket utviklingen av koronapandemien i seg selv er det derimot mindre prat om. Vi har blant annet sett hvordan feilproduserte eller piratkopier av munnbind kan bidra til smittespredning. Markedet har heller ikke forsket videre på vaksiner til SARS eller MERS som er undergrupper av viruset, da dette ikke har vært (kortsiktig) lønnsomt.

Foto: Pexels

Finanskrisa i 2008 viste oss hvor sårbart det kapitalistiske, “frie” markedet er. Likevel valgte man da, som i dag, å redde de grunnleggende strukturene, slik at systemet kunne bestå. Det føles tross alt ofte tryggest å gå tilbake til det gamle, kjente og kjære. Men hva om det gamle derimot er rota til problemet? Hva om det er normalen som må endres?

De fleste er enige om at vi står overfor en klima- og miljøkrise. Debatten om hvordan vi kan løse disse utfordringene hagler. Problemet er at debatten i hovedsak fortsetter inne i det lukkede nyliberalistiske rommet med ideen om evig økonomisk vekst som et uunnværlig premiss. I et desperat forsøk på å både presse klima- og miljø inn i rommet, har man skapt begrepet ‘grønn vekst’. Med en litt grønnere nyliberalisme, litt grønnere petroleumsindustri eller litt grønnere økonomisk vekst (ofte for de som allerede har mest), hevdes det at vi skal løse problemet.

Foto: Privat

Dessverre kan man ikke tilpasse alle løsninger til den gamle normalen. Vi er nødt til å utfordre samfunnet og vårt eget syn og se helhetlig. Regner vi inn hele, og ikke bare den pengemessige prisen av for eksempel elbiler eller andre teknologiske løsninger på klimakrisa, ser vi at dette ikke er bærekraftig. For å utvinne mineraler som litium og kobolt som brukes i batterier, arbeider for eksempel 40 000 barn og unge i gruver i Øst-Kongo under livsfarlige forhold hver eneste dag. Videre bidrar det til nedgradering av natur og miljøødeleggelser. Allerede forbruker vi 100 milliarder tonn mineraler årlig, og tallet øker. Jorda har sine begrensninger, og vi må sørge for en omfordeling av både miljø- og økonomiske ressurser.
Kriser kan også være vendepunkt, som den kanadiske forfatteren Naomi Klein har påpekt. Etter finanskrisa hadde verden mulighet til å ta grep og endre grunnleggende strukturer og dermed føre oss videre inn i en mer bærekraftig og rettferdig retning. Denne sjansen lot vi gå til spille. De siste ukene har regjeringa gitt krisepakker til petroleumsnæringa og flyselskaper, som vi vet forverrer klima og miljø. Vi kan ikke redde en krise med en annen. Videre kan ikke så avgjørende politikk som vårt og fremtidige generasjoners livsgrunnlag, være opp til verken enkeltindivider eller markedet. Da løses lite.
La oss derfor lære av feilen som ble gjort i kjølvannet av finanskrisa. La oss nå gå inn i kjernen av problemene. Gjennom å bygge et samfunn med fokus på å leve mer med mindre og hvor vi verdsetter kvalitet over kvantitet, vil vi også få et mer bærekraftig og rettferdig samfunn, i dag og i framtida. Det finnes gode verktøy for å gjøre nettopp dette. I Amsterdam har bystyret for eksempel nylig innført en alternativ økonomisk modell, den såkalte doughnut- eller smultringmodellen. Målet til modellen er å til enhver tid leve slik at alle menneskers behov, både materielle og sosiale, blir møtt samtidig som man ikke overgår jordas bæreevne.

Spørsmålet bør ikke være om Norge tør å følge etter, men om vi tør å la være?

Har du fått med deg disse?

Den fattige studenten burde vært utdatert

Den fattige studenten burde vært utdatert

Så lenge jeg kan huske har jeg blitt fortalt at studenter er fattige. Som student skal man visst nok være fattig, og det er visst nok greit, siden det bygger karakter.

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Psykiske plager er ikke noe en skal føle skam over. Tvert imot bør en føle stolthet over at man erkjenner at man har et problem, og at man i en vanskelig tid tørr å søke hjelp.

>

Share This

Share this post with your friends!