Et ungt ja til Europa

Jeg tilhører den unge generasjonen som er født etter folkeavstemningen i 1994. Vi har aldri fått sagt vår mening om norsk medlemskap i EU. Nå er det på tide at vi tar debatten!

Foto: Unsplash

Knut André Sande (23)

06.05.2020

Mer om Knut André Sande

Leder for Europeisk Ungdom

Da et knapt flertall av den norske befolkningen sa nei til medlemskap, fortsatte Norge heldigvis å samarbeide tett med Europa. Den nylig inngåtte EØS-avtalen ble videreført. Dermed fikk vi ta del i det felleseuropeiske markedet, på lik linje med EU-landene. Vi nordmenn fikk mulighet til å bo, studere og arbeide fritt i Europa akkurat som svensker, tyskere og spanjoler.

Takket være EØS-avtalen fikk vi verdens beste handelsforbindelse med Europa. Den frie bevegelsen av varer, tjenester, arbeidskraft og investeringer har bidratt til økt velstand og arbeidsplasser over hele landet. Ikke lenge etterpå ble landegrensene åpnet da vi ble med i Schengen-samarbeidet. I stedet for å møte på en ny passkontroll mellom hvert EU-land etablerte vi heller en felles yttergrense. Vi bygget broer, ikke murer.

Vi er så heldige at vi har fått vokse opp i et fritt, åpent og demokratisk Europa. Mens våre besteforeldre og oldeforeldre møttes i skyttergravene, kan vi takke EU-fellesskapet for at vi lever på et fredelig kontinent hvor uenigheter heller løses på møterommene i Brussel. Mens våre foreldre vokste opp med et jernteppe som delte Europa i to, kan vi takke EU-fellesskapet for at øst og vest er blitt gjenforent.

Foto: Pexels

Vi unge er generasjon EØS. Gjennom hele vår levetid har Norge vært tett integrert i Europa. Og selv om Norge ikke er fullverdig medlem av EU, nyter vi de fleste fordelene likevel. Vi får renere drikkevann i springen, gratis helsehjelp i utlandet, fri mobilroaming og tryggere barneleker. Drar vi på utveksling får vi Erasmus-stipend og venner for livet. Mange finner også den store kjærligheten. Siden 1987 er det dessuten født over én million såkalte «Erasmus-babyer».

Enda viktigere er det at vi får en tryggere hverdag og framtid når EU-fellesskapet bidrar med å løse vår tids utfordringer. La oss bruke klimakrisa som eksempel. I møtet med USA, Kina og Russland trenger vi at EU går foran. EU viser klimalederskap, setter ambisiøse klimamål, redder livet i havet og bidrar til å ta bedre vare på naturen.

Klimagassutslippene stopper ikke på svenskegrensa. Nasjonalstaten står ikke sterkt nok i møtet med multinasjonale selskaper som velger skatteparadis framfor velferdsstaten. Rekordmange mennesker er på flukt. Menneskehetens forbruk er langt over jordklodens bæreevne. Nå er vi dessuten inne i en global pandemi, men i stedet for å samarbeide er verdens helseorganisasjon (WHO) i ferd med å bryte sammen.

Foto: Privat

Vår tids utfordringer krever forpliktende internasjonalt samarbeid. Da trenger vi EU-fellesskapet mer enn noen gang. Det er mange utfordringer Norge ikke kan løse alene. Men når vi står sammen med Europa utgjør vi en stor maktblokk som kan få til reell framgang.

Vi trenger mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Den europeiske union er et godt utgangspunkt, men vi må gjøre EU enda bedre. Da holder det ikke å ha én fot innenfor og én fot utenfor. Vi må oppgradere EØS-avtalen til et fullverdig medlemskap i EU slik at vi får være med å bestemme. Når Norge blir medlem av EU får vi delta i det europeiske demokratiet og økt innflytelse.

Helt siden vi ble født har EU-fellesskapet gjort våre liv friere, tryggere og bedre. Paradoksalt nok er vi europeere, men tar Europa for gitt. Det må vi slutte med. Derfor er tiden inne for at vi unge tar Europa-debatten og blir bedre kjent med vårt eget kontinent.

Jeg sier ja til EU fordi jeg mener vi har det bedre sammen. Det håper jeg du også gjør!

Har du fått med deg disse?

Den fattige studenten burde vært utdatert

Den fattige studenten burde vært utdatert

Så lenge jeg kan huske har jeg blitt fortalt at studenter er fattige. Som student skal man visst nok være fattig, og det er visst nok greit, siden det bygger karakter.

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Psykiske plager er ikke noe en skal føle skam over. Tvert imot bør en føle stolthet over at man erkjenner at man har et problem, og at man i en vanskelig tid tørr å søke hjelp.

Kriser kan også være vendepunkt

Kriser kan også være vendepunkt

Dessverre kan man ikke tilpasse alle løsninger til den gamle normalen. Vi er nødt til å utfordre samfunnet og vårt eget syn og se helhetlig.

>

Share This

Share this post with your friends!