Demokrati i krisetid

De høyreekstreme miljøene er kanskje ikke så synlige som de var for noen år siden, og det er splittelse i for eksempel SIAN. Kampen mot høyreekstremisme og udemokratiske tradisjoner er likevel viktigere enn noensinne.

Foto: Unsplash

Alberte Tennøe Bekkhus (20)

06.05.20

Mer om Alberte Tennøe Bekkhus

Leder for Rød Ungdom

I Tyrkia har Korona-krisa ført til arrestasjoner av journalister. I Ungarn risikerer vi å stå ovenfor et nytt diktatur. I Slovenia har de opplevd «de lange knivers natt», og deres nyvalgte ytre-høyre statsminister Jansa har innsatt sine støttespillere og allierte i mange viktige posisjoner.

Korona-krisa er utenfor vår kontroll. Regjeringa opplever å bli mer populær på meningsmålingene. Etter korona-krisa står vi dog ovenfor en ny krise: Vi står ovenfor en enorm finanskrise.

Det er ingen hemmelighet at kriser mater populister på ytre høyre. Det er et velkjent fenomen at når forskjellene, utryggheten og arbeidsledighet øker, øker også ytre-høyre. Dette viser flere studier. Oppblussinga av høyreekstremisme fra krisa i 2008 er fortsatt tilstedeværende og har fått påfyll av flyktningstrømmer. Antallet høyreekstreme terrorangrep øker.

Arbeidsledigheten har allerede skutt i været, udemokratiske krefter er allerede satt i spill, og finanskrisa banker på døra. Dette betyr at demokratiske verdier, frihet og progressive bevegelser må vernes om. Da holder det ikke bare å si at demokrati er viktig, da må vi aktivt kjempe og vise motstand mot høyreekstremisme og antidemokratiske tendenser.

Foto: Privat

Vi må møte krisa med fellesskap – vi må kjempe for å få ned forskjellene, og arbeide for at regninga ikke skal lande i fanget på folk flest. Nå er tiden inne for statlige investeringer for å unngå de verste konsekvensene av oljeprisfall og finanskrise samt at staten fører en aktiv politikk for arbeid til alle.

Faren for enda større masseledighet, globale økonomiske nedgangstider og at krisa blir brukt som unnskyldning for å svekke fellesskapsløsningene, er likevel stor. Da er også sjansen for at udemokratiske, høyreekstreme og i noen tilfeller direkte fascistiske bevegelser utnytter situasjonen til sin fordel, stor.

Dette kan vi ikke tillate – og derfor er antifascismen og kampen for mer, ikke mindre demokrati minst like relevant nå som den var før krisa. Ikke bare for å forhindre at pandemi og unntakstilstand brukes for å hvitvaske udemokratiske tendenser, men også for at finanskrisa ikke må bli et springbrett for høyreekstremismen.

Istedenfor å gå tilbake til en «normal» der forskjellene øker, høyreekstremismen vokser, og klimagassutslippa ikke går fort nok ned, må vi jobbe for at samfunnet etter krisa blir et mer bærekraftig og demokratisk samfunn. Det arbeidet må starte nå.

Har du fått med deg disse?

Den fattige studenten burde vært utdatert

Den fattige studenten burde vært utdatert

Så lenge jeg kan huske har jeg blitt fortalt at studenter er fattige. Som student skal man visst nok være fattig, og det er visst nok greit, siden det bygger karakter.

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Psykiske plager er ikke noe en skal føle skam over. Tvert imot bør en føle stolthet over at man erkjenner at man har et problem, og at man i en vanskelig tid tørr å søke hjelp.

Kriser kan også være vendepunkt

Kriser kan også være vendepunkt

Dessverre kan man ikke tilpasse alle løsninger til den gamle normalen. Vi er nødt til å utfordre samfunnet og vårt eget syn og se helhetlig.

>

Share This

Share this post with your friends!