«Om jeg skal være takknemlig for tilgjengelige HC-toaletter, når blir jeg likestilt da?»
Jeg er kvinne, jeg er bifil og jeg er funksjonshemmet. Også er jeg en hel andre ting som student, venn, datter, tvillingsøster og samfunnsdebattant. Jeg forteller ikke alt dette for at det er så viktig å vite alt hva jeg er, men i dag så blir jeg ofte bare omtalt som det ene. For som funksjonshemmet blir jeg først og fremst sett på som det, funksjonshemmet.

Foto: Unsplash
Marianne Knudsen (20)
05.05.2020
Mer om Marianne Knudsen
1. Nestleder Norges Handikapforbunds Ungdom
Å være funksjonshemmet i dag blir sett på som en feil, et biologisk avvik. Når man snakker om funksjonshemmedes rettigheter har folk en tendens til å oppfatte det som noe særegent. Dette er ikke fordi det egentlig er noe spesielt med funksjonshemmede. Man kan nemlig se mye av de samme mekanismene i andre diskriminerte gruppers kamp. Forskjellen er bare at funksjonshemmedes likestillingskamp henger så ekstremt langt bak, at det er ikke anerkjent som en likestillingskamp engang. Mange sier det er så vanskelig med likestilling for «de funksjonshemmede», så komplisert. Så mye ekstra. Da er det viktig å stille seg spørsmålet, hvem har retten til å bestemme at noen mennesker er feil og noen er rett? At noen mennesker skal ha tilgang på full frihet i samfunnet og andre ikke?

Foto: Pexels
For hvilke andre grupper godtar vi at ikke kan delta på arrangementer? Burde det ikke vært et prinsipp at man ikke skal arrangere arrangementer der ikke alle kan delta?

Foto: Privat
Mange sier også at det er snakk om spesielle behov.
Men når jeg er ute og spiser med en av mine ikke-funksjonshemmede venninner er det ikke noe som skiller meg og henne om restauranten er tilgjengelig. Ingenting skiller oss før vi må gå inn forskjellige innganger eller at toalettet er i andre etasje uten heis. Jeg har ikke spesielle behov fordi jeg ønsker å kunne komme inn og handle på nærbutikken min. Det handler om hvordan vi velger å bygge samfunnet vårt. Hvem vi tar utgangspunkt i at skal spise på den restauranten, hvem vi tar utgangspunkt i at skal ta den bussen. Hvem som er fullverdige mennesker i samfunnet vårt og ikke …
Jeg tror at jo flere vi er, og jo høyere vi roper, desto flere øyner vil åpne seg.
Jeg tror på at vi kan komme dit at neste gang stortinget skal stemme over å styrke og likestille funksjonshemmedes rettigheter så er det ikke 8 for 90 imot, da er vi alle samstemt.
Har du fått med deg disse?
Den fattige studenten burde vært utdatert
Så lenge jeg kan huske har jeg blitt fortalt at studenter er fattige. Som student skal man visst nok være fattig, og det er visst nok greit, siden det bygger karakter.
Det er jo ingen grunn til å hviske!
Psykiske plager er ikke noe en skal føle skam over. Tvert imot bør en føle stolthet over at man erkjenner at man har et problem, og at man i en vanskelig tid tørr å søke hjelp.
Kriser kan også være vendepunkt
Dessverre kan man ikke tilpasse alle løsninger til den gamle normalen. Vi er nødt til å utfordre samfunnet og vårt eget syn og se helhetlig.