Vi må nå FNs bærekraftsmål innen 2030!

FNs bærekraftsmål har siden toppmøtet for bærekraftig utvikling i 2015 preget klimapolitikken til den norske regjeringen, samt resten av FNs medlemsland.

Foto: Unsplash

Abysinia Kasu (22)

03.05.20

Mer om Abysinia Kasu
– Studerer utviklingsstudier på Blindern
– Frivillig i Spire

Disse 17 målene er utformet for at 193 land innen 2030 skal lykkes i kampen mot blant annet fattigdom, likestilling og bevaring av hav. Det vil si at de neste 10 årene skal omfattende og universelle problemer løses ved hjelp av et globalt samarbeid mellom FNs medlemsland. Dette er et enormt ansvar som også Norge må forholde seg til!

Bærekraftsmålene vil av mange, meg selv inkludert, vurderes som svært ambisiøse og er på
mange måter videreføringen av FNs tusenårsmål som preget det internasjonale nyhetsbildet
mellom 2005 og 2015. De mest fremtredende bærekraftsmålene inkluderer i likhet med
tusenårsmålene utryddelsen av sult, økt tilgang til rent vann og gode sanitærforhold. Alt dette i tillegg til å stoppe klimaendringene. Spørsmålet mitt er som følger; har Norge lykkes i arbeidet mot et
suksessfullt 2030?

Foto: Unsplash

Norge fikk på nyåret en ny bærekraftsminister, Nikolai Astrup. Det er hans oppgave å sørge
for at Norges arbeid innenfor bærekraftig utvikling bidrar til å sikre at disse 17 målene blir nådd.
I følge Astrup ligger vi foreløpig godt an, men samtidig gjenstår det en del arbeid. I januar 2020
uttalte bærekraftsministeren følgende: “Norge har kommet langt og det gjøres allerede mye godt
arbeid. Men vi er kanskje ikke bevisste nok på hvordan det vi jobber med henger sammen med
bærekraftsmålene.” Jeg ville i utgangspunktet si meg enig i uttalelsen til Astrup, men er nødt til
å endre mening da Statistisk Sentralbyrå har utformet en oversikt over Norges progresjon og
måloppnåelse av bærekraftsmålene. Foreløpig kan vi tikke av 60 bokser, blant 231 mulige, noe
som er lite å skryte av med tanke på hvilken kapital, kunnskap og midler Norge innehar. Dette
er et globalt samarbeid, men vi yter ikke maksimalt i denne 15 år lange kampen.

Foto: Privat

Jeg vil si at den største utfordringen for å sikre etterlevelse av målene er det internasjonale og
mellomstatlige samarbeidet. Hvordan skal Norge og Etiopia samarbeide om målene? Hvilke
tiltak skal til for at verden innser at dette er en presserende og global utfordring? Det er
riktignok ikke tilstrekkelig med individuelt arbeid- vi er nødt til å samarbeide med samtlige FN-land for at bærekraftsmålene i det hele tatt skal bli nådd.

 

Norges statsminister Erna Solberg, har sammen med Ghanas president blitt utnevnt av FNs
generalsekretær som pådrivere for å sikre gjennomførelsen av bærekraftsmålene. Erna har
dermed stor tillit fra FN, og skal sammen med Ghana garantere at de resterende 191 landene gir
alt og takler utfordringene som kommer med gjennomføring av de 17 målene.
Et av de største spørsmålene rundt debatten om FNs bærekraftsmål er om målene er realistiske.
Kan de 193 landene som har undertegnet de omfattende målene samarbeide godt nok til at vi
sikrer suksess og etterlevelse? Dette er et vanskelig spørsmål og i første omgang er det muligens
tidlig med prognoser og resultater, det er tross alt ti år igjen til målene skal være nådd.
Tiden vil vise hvilke land som utmerker seg og hvilke som prioriterer andre arbeidsområder.

Likevel er det viktig at arbeidet settes i gang allerede i 2020, slik at FNs bærekraftsmål blir en
suksesshistorie med optimalt samarbeid og god etterlevelse, i kontrast til tusenårsmålene som i
mange tilfeller blir ansett som mislykkede. Arbeidet mellom 2005 og 2015 førte til at
tusenårsmålene ikke ble nådd, og enkelte tusenårsmål er igjen inkludert som bærekraftsmål.
Dette er historie som jeg håper vi kan unngå, slik at fattigdom og sult ikke blir et vedvarende
problem etter 2030.

Har du fått med deg disse?

Den fattige studenten burde vært utdatert

Den fattige studenten burde vært utdatert

Så lenge jeg kan huske har jeg blitt fortalt at studenter er fattige. Som student skal man visst nok være fattig, og det er visst nok greit, siden det bygger karakter.

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Psykiske plager er ikke noe en skal føle skam over. Tvert imot bør en føle stolthet over at man erkjenner at man har et problem, og at man i en vanskelig tid tørr å søke hjelp.

Kriser kan også være vendepunkt

Kriser kan også være vendepunkt

Dessverre kan man ikke tilpasse alle løsninger til den gamle normalen. Vi er nødt til å utfordre samfunnet og vårt eget syn og se helhetlig.

>

Share This

Share this post with your friends!