Det er viktig å sette denne debatten inn i et større bilde. Da Jonas Gahr Støre i 2015 sa at Norge bør ta imot 10 000 flyktninger, skjøt asylankomstene til Norge i været. Spesielt grenseovergangen i Storskog opplevde et ekstremt trykk i etterkant av Støres uttalelser. Signalene Norge sender ut har en påvirkning. Det vil være naivt å tro noe annet. FrP frykter at et signal om at Moria-leiren er et «anker» for å bli hentet til Norge, vil føre til at enda flere begir seg ut på den farlige ferden over Middelhavet, og at Europas vil oppleve en ny migrantstrøm, lik den man så i 2015. Det bør man unngå.

Det er også en del etiske momenter som er vanskelige i denne saken. Flere har tatt til orde for at barna fra Moria skal hentes til Norge som en del av de 3000 kvoteflyktningene det er avtale om å hente til Norge gjennom Granavoldenplattformen. Mange av barna i Moria-leiren mangler flyktningstatus og har status som migrant. Er det riktig at migranter, som per definisjon ikke har et reelt behov for hjelp, skal få fortrinnsrett til å komme til Norge, på bekostning av en flyktning, som har et definert behov for hjelp? Og er det slik at barn i Moria-leiren lider mer enn barn som bor i andre flyktningleirer?

Motivet for å hente barn fra Moria er å hjelpe mennesker i stor nød. Samtidig lukker man øynene for det som skjer i flyktningleirer i Afrika og i Midtøsten, der mennesker er i like stor, om ikke enda større nød. FrP har flere ganger tatt til orde for å øke bistanden til nærområdene, da dette er hjelp som favner mye bredere. Dette er forslag som er blitt avfeid av de andre partiene. Hvorfor skal noen få mennesker få lov til å komme til Norge, når man kan hjelpe mange flere i nærområdene?

Likevel har man en situasjon i Morialeiren som er kritisk. De sanitære forholdene i leiren er dårlige. Det fins få eller ingen aktivitetstilbud til barn og unge. Det er også stor risiko for utbrudd av covid-19 i leiren. Det å hente noen få barn fra Moria-leiren til Norge vil ikke endre på noen av disse faktorene. Bruker man derimot penger på å forbedre forholdene i leiren, kan man påvirke faktorene nevnt over, og pengene vil komme langt flere til gode. Fremfor å hente noen få barn til Norge, bør Norge bruke ressurser på å forbedre forholdene i leiren.

Debatten om barna i Moria er vanskelig. Det er en sak der sterke følelser trumfer fornuft. Det er lett å ha sympati for barna i leiren. Likevel er det viktig å sette fornuft fremfor følelser. Å hente noen få barn fra Moria vil ikke løse situasjonen i leiren. Det er en faktor som forsvinner i debatten, en debatt som er blitt mer og mer følelsesstyrt. Parti etter parti, fra ytterste venstre helt ut til Høyre, bøyer av for presset. Denne debatten viser nok en gang at det eneste partiet som har troverdighet i norsk innvandringspolitikk er FrP.