Verden derpå

Tomme ølbokser og knuste flasker starter allerede et stykke nedi gata. Stuemøblene er blitt dratt ut på plenen, og gelenderet som leder opp til inngangsdøra er seigt å ta i. Innenfor danner fotavtrykka fra tusen møkkete sko og sokker stier på kryss og tvers innover huset. Det som en gang var et hjem er nå nesten ikke til å kjenne igjen.

Foto: Pexels

Sunniva Maria Roligheten (19)

01.05.20

Mer om Sunniva Maria Roligheten
Leder Hovedkomiteen for Operasjon Dagsverk
På en ordentlig hjemme-alenefest driter du gjerne i hvordan huset etterlates. Skal du feste som om det ikke finnes noen morgendag, tenker du ikke på menneskene som skal bo der dagen etter. F*** heller, vi lever bare én gang. Om foreldrene våre synes vi er skjødesløse på fest, synes vi ungdom at det er passe skjødesløst av de voksne å oppføre seg som om livet er en hjemme-alenefest, og jorda deres private askebeger. Verden tilhører ikke noen, men lånes av fremtidige generasjoner.

Kjøleskapet er helt tomt, og det er ikke spor av mat. Det eneste som ligger igjen er en tom ostepakke, og en epleskrott. Mesteparten er fortært, samtidig som en hel del ser ut til å bare ha bli flytta rett til søppelkassa.

Foto: Privat

Ressursbruken samfunnet legger opp til er på ingen måte bærekraftig. Vi kjøper, spiser og kaster alt for mye. For eksempel hogger vi ned regnskogen for å fore oppdrettslaksen vår med soya, for å gjøre plass til gruver for å lage smartere mobiltelefoner og for å produsere kjøtt vi kaster halvparten av. Omtrent 750 millioner mennesker trenger skogen for å overleve, men istedenfor å tenke på dem lar vi store, kommersielle selskaper drive rovdrift på framtida vår.

Teppet i stua var kanskje det dyreste, og mest verdifulle i hele huset. Det har gått i arv fra generasjon til generasjon, og planen var at det skulle gjøre det også i framtida. Nå er ikke teppet lenger blått, og ut av det siger en tjuktflytende væske av gammel øl og oppkast.

Havene er fulle av plast, fjordene fulle av gruveavfall, og både matjord og grunnvann er enkelte steder regnbuefarget av olje. Sør i Nigeria har for eksempel hensynsløs oljeutvinning ført til verdens største oljekatastrofe. Levebrødet til bønder og fiskere er blitt ødelagt, og forurensningen fører til store helseskader, kreft eller tidlig død. Dagens nivåer av forurensning er ikke bare ufattelig skadelig for mennesker som lever her nå, men ødelegger også framtidas dyr, planter og mennesker.

Foto: Pexels

Morgenen etter banka gutten fra kjellerleiligheten på døra. Han sa med bekymra mine at det hadde starta å lekke fra taket midt på natta. Noe mørkt og illeluktende rant fra etasjen over og ned på stuegulvet deres. Det dekka nå nesten alle flater, og familien visste ikke hva de skulle gjøre.

På toppen av det hele er det de fattigste som betaler den høyeste prisen for den skjødesløse festen. Forskjellene mellom rik og fattig har aldri vært større. Selv om ungdom i Norge og Nepal, Singapore og Senegal, eller USA og Uganda har de samme drømmene og ambisjonene, så er mulighetene til å oppnå dem bestemt utifra hvor du er født. Mange tror at rikdom drypper nedover, og til slutt ganger alle, men for menneskene i etasjen under kommer det lite godt ut av festen vår.

 

Det var aldri snakk om at foreldrene våre skulle bo her alene. De vet godt at de ikke er de siste menneskene på jorda, og de valgte faktisk å få barn som skal vokse opp her. Vi valgte aldri å bli født, men nå er vi også her, og dette er vårt hjem. Vi er etterlatt en oppvask som vil ta lang tid. Vi har nå valget mellom å fortsette kappløpet mot bunnen, og gi videre et enda verre tilredt hjem til våre barn, eller å rulle opp ermene og ta et oppgjør med hvordan vi har levd de siste tiårene. Og det har ungdom vist gang på gang at vi er villige til. Denne festen kan ikke fortsette, og vi er klare for å jobbe med å bygge en fremtid hvor alle har muligheten til å leve i trygghet og skape seg et godt liv!

Har du fått med deg disse?

Den fattige studenten burde vært utdatert

Den fattige studenten burde vært utdatert

Så lenge jeg kan huske har jeg blitt fortalt at studenter er fattige. Som student skal man visst nok være fattig, og det er visst nok greit, siden det bygger karakter.

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Psykiske plager er ikke noe en skal føle skam over. Tvert imot bør en føle stolthet over at man erkjenner at man har et problem, og at man i en vanskelig tid tørr å søke hjelp.

Kriser kan også være vendepunkt

Kriser kan også være vendepunkt

Dessverre kan man ikke tilpasse alle løsninger til den gamle normalen. Vi er nødt til å utfordre samfunnet og vårt eget syn og se helhetlig.

>

Share This

Share this post with your friends!