Innstrammingspolitikken har spilt fallitt

I 2008 sprakk boligboblen i USA og mange amerikanske banker gikk konkurs. Aksjemarkedet fulgte etter, og 2008 ble kjent som et økonomisk kriseår for hele verden.

Foto: Pexels

Mats Lømo (18)

01.05.20

Mer om Mats Lømo
fylkesleder ved Akershus Rød Ungdom

Arbeidsledighet var høy, økonomier kollapset og mange ble hjemløse. I mange land har arbeiderklassen ennå ikke nådd den velferden de hadde før 2008. Selv om Norge ble skjermet fra det verste på grunn av «kreativ» finanspolitikk så er det fortsatt viktig å lære av de andre landene og deres respons etter at støvet la seg. Dette er fordi vi er i en lik situasjon nå. Koronakrisen har ikke bare ført til massiv arbeidsledighet, men også til at aksjemarkedet har sprukket igjen. Selv etter at koronasituasjonen har opphørt, vil ringvirkningene av krisen være åpenbare de neste årene.

Allerede kan vi se de økonomiske konsekvensene av viruset. Arbeidsledighet har gått fra kun 4 % til 10.7 % på bare en måned. Mange bedrifter har mistet kundegrunnlaget sitt, og det vil koste den norske staten enorme mengder med penger å opprettholde de tiltakene vi nå lever under. I Norge har vi vært ganske heldige, og selv om det er mange ting å kritisere, ser tiltakene ut til å være effektive nok til å unngå stor spredning. Vi har et sterkt sosialt sikkerhetsnett og helsesystem som har jobbet utrolig hardt for å sikre befolkingens velferd og hatt kapasiteten til å håndtere viruset.

Mange andre land har vært langt ifra like heldige; USA, Spania, Italia, Frankrike og England har vært sterkt rammet, og USA har ekstreme problemer med å håndtere viruset. I USA har en kombinasjon av treg handling basert på bagatellisering av viruset og skadeomfanget, sammen med et svakt helsesystem, ført til at viruset har spred seg som ild i tørt gress. USA og England har ikke de samme arbeidsrettighetene, og mange har mistet jobben uten noen løsning for å betale regningene sine. Noen økonomer spår til og med en større arbeidsledighet enn den vi så under den store depresjon i 1930-årene.

Etter 2008 vokste det fram en ny bølge med reformer i mange av de landene som blir rammet verst av korona i dag. Austerity eller innstrammingspolitikk kom som en reaksjon til den økonomiske krisen og besto av store kutt i sosiale kostnader for å gjøre opp for den økonomiske nedgangstiden og kutte i nasjonal gjeld. England, Spania og Italia adopterte denne politikken ivrig og med store konsekvenser. Innstrammingspolitikk har ikke ført til en bedre økonomi, men derimot til større forskjeller og en svak velferdsstat. Med sine drastiske kutt, spesielt i helsesektoren, har landene vært veldig utsatt for denne typen virusutbrudd. USA har ført en innstrammingspolitikk siden 70-tallet og en president som bryr seg mer om sitt eget mediebilde, enn hvilken skade viruset kommer til å skape. Dette har lammet USA sin handlekraft og ført til en infrastruktur som er dramatisk uegnet til å redusere skaden fra viruset.

Foto: Gage Skidmore (Creative Commons)

Innstrammingspolitikk har heller ikke oppnådd de målene den var satt ut til å oppnå. Nasjonale lån er like store, eller større, og politikken har skapt mer arbeidsledighet enn den har skapt jobber. Så hvor har pengene blitt av? Jo, de har gått til å finansiere store skattekutt til de rikeste i samfunnet. Dette er hemmeligheten bak nesten all høyrepolitikk: formålet er alltid å tjene eierne i samfunnet, ikke arbeiderklassen eller middelklassen. For de rike er det billigere om de har sine private skoler og private sykehus, enn om de må betale skatt for å finansiere det offentlige. Innstrammingspolitikk har som formål å gjøre de rike rikere og la alle andre klare seg selv. Men velferdsstaten er der ikke bare for å sikre alle sine rettigheter til å leve et bra liv (som burde være nok i seg selv), det sikrer også samfunnet mot kriser som blant annet den vi er i nå.

Innstrammingspolitikk er en kortsiktig løsning og en destruktiv politikk som kun øker forskjellene i samfunnet og skaper massive problemer for de som ikke har pengene sine i skatteparadis. Vi må være på vakt mot slik politikk. Det blir ofte fremstilt som en kollektiv dugnad for å komme seg over en økonomisk krise og «balansere budsjettet». Innstrammingspolitikk har gjort enorm skade, og vi er nå i en lik situasjon som finanskrisen i 2008. Vi kan ikke la det skje igjen, hverken i Norge eller i resten av verden. Nei til Innstrammingspolitikk!

Har du fått med deg disse?

Den fattige studenten burde vært utdatert

Den fattige studenten burde vært utdatert

Så lenge jeg kan huske har jeg blitt fortalt at studenter er fattige. Som student skal man visst nok være fattig, og det er visst nok greit, siden det bygger karakter.

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Det er jo ingen grunn til å hviske!

Psykiske plager er ikke noe en skal føle skam over. Tvert imot bør en føle stolthet over at man erkjenner at man har et problem, og at man i en vanskelig tid tørr å søke hjelp.

Kriser kan også være vendepunkt

Kriser kan også være vendepunkt

Dessverre kan man ikke tilpasse alle løsninger til den gamle normalen. Vi er nødt til å utfordre samfunnet og vårt eget syn og se helhetlig.

>

Share This

Share this post with your friends!